Gravferd

Seremonien holdes i kapell der det er mulig. Pårørende kan i stor grad velge seremoniens form og innhold, og selv utnevne en til å lede seremonien. Det er mulig å forespørre en fra baha’i-institusjoner om å lede seremonien.

Det eneste liturgiske kravet i seremonien er den foreskrevne bønnen for de døde. Bønnens sentrale innhold er forlatelse av synd og bønn om frelse for den døde. Under denne fellesbønnen, som tar ca 20 min, står alle oppreist.

Minnetaler er vanlige, men ikke del av en fastsatt liturgi. Seremonien avsluttes ved graven, der de som ønsker det, kan kaste blomster i graven.

Tilrettelegging

- Kremasjon er ikke tillatt.

- Avdøde bør begraves innen en times reisevei fra dødsstedet.

- Bahá'í-samfunnet har et eget gravfelt på Voksen gravlund i Oslo der gravene vender mot Akka i Israel.

Kremasjon er ikke tillatt. `Abdu`l-Bahá har forklart dette med at kroppen som har blitt formet gradvis, også må oppløses gradvis. Dette er både en guddommelig og en naturlig orden.

Det er vanlig med et privat arrangert minnesamvær etter begravelsen. I tillegg er minnesamvær holdt med jevne mellomrom i det første året etter dødsfallet. Slike minneseremonier holdes for at avdødes sjel skal gis åndelig kraft. Etter døden utvikles sjelens potensial i de andre av Guds verdener. Denne utviklingen blir lettere ved hjelp av bønn fra de gjenlevende, og derfor er minnestundene for de avdøde så viktige i Bahá'í-troen. Å be for den dødes sjel gir også religiøs ro til de gjenlevende.

Bahá'í-samfunnet har et eget gravfelt på Voksen gravlund i Oslo der gravene vender mot Akka i Israel, som er et hellig sted for bahá'íene. Det er viktig at den døde begraves innen en times reisevei fra der døden inntraff.