Etter dødsfall

Rett etter døden har inntruffet, ber presten gjerne sammen med pårørende. Vask og stell av liket gjøres av profesjonelle ved sykehuset, og overføring til kiste gjøres av begravelsesbyrået. Det er ikke uvanlig å legge en rosenkrans i avdødes hånd. Kun prester, nonner og munker svøpes i sine spesielle drakter som tegn på sin ordenstilhørighet.

Hvorvidt avdøde legges til visning, likvake eller båreandakt varierer i ulike katolske miljøer. Gravferdsliturgien inneholder ikke obligatorisk likvake eller båreandakt, men dette kan allikevel gjøres, enten i sykehusets kapell eller i hjemmet. Kistelokket bør være åpent.

Det er ikke et fastsatt rituelt tidsforløp mellom død og gravferd, men siden mange katolikker har slekt og familie utenfor Norge er det ofte ønskelig å ha gravferd mer enn en uke etter dødsfallet.