Gravferd

Seremonien er en katolsk rekviemmesse/messe der forbønn for den døde og en påminnelse til de levende om at døden allerede er beseiret (gjennom Kristus), utgjør kjernen. Seremonien finner sted i menighetens kirke, eller i kapellene ved krematoriene. Estetikken med blomster og kranser følger stort sett vanlig norsk praksis. Det er viktig at kisten er plassert slik at presten kan gå rundt den.

Det er også vanlig med salmesang. Det sentrale budskapet i begravelsesritualet, troen på egen deltagelse i Kristi død og oppstandelse, uttrykkes gjennom bønn og skriftlesning. Selve seremoniens struktur ser slik ut:
inngangsvers/innledning, korstegn og hilsning (eventuelt en salme), bønn, lesning fra Bibelen, salme, hallelujavers, evangelium, menighetens forbønner, prestens bønn (her bes det for både avdøde og «alle som har forlatt oss»), nattverdens liturgi (kan utelates dersom spesielle forhold skulle tilsi det), avskjedsord ved kisten (om å ta avskjed og bønn om tilgivelse for avdøde samt takknemlighet for avdødes liv på jorden), bønn ved kisten, prestens vievannsstenkelse og påminnelse om dåpen. Kisten omsluttes av røkelse og følges ut i en prosesjon.

Tilrettelegging

- Graven og kisten velsignes med vievann utendørs.

- Ofte ønsker pårørende å kaste jord eller vievann over kisten.

Ved kremering foregår jordpåkastelsen inne. Ved kistebegravelse er det også en kort seremoni ved graven der selve graven og kisten blir velsignet med vievann i korsets tegn mens presten sier noen ord om oppstandelsen og velsignelsen som et håpets tegn. Kisten senkes mens presten tegner korsets tegn, lyser fred og gjennomfører jordpåkastelse. Liturgien ved graven avsluttes med en felles bønn og ved at presten lyser velsignelse over gravfølget. Ofte ønsker pårørende å kaste litt jord eller stenke vievann over kisten.

Det er vanlig med en privat minnestund rett etter gravferden. Senere vil det arrangeres minneseremonier i form av sjelemesser for avdøde. Disse har ingen fastsatt tid, og arrangeres etter forespørsel fra pårørende om at det holdes en daglig messe i avdødes navn. Det er vanlig å gjøre dette også på årsdagen for begravelsen.