Syn på sykdom og død

Ved alvorlig eller langvarig sykdom, eller hvis en person er i livsfare, meddeler presten sykesalvingen, et sakrament som skal styrke den syke i hans situasjon og gi ham kraft til å holde ut smerte og lidelse. Det er også en bønn om bedring og helse i pakt med Guds vilje. Likevel må man supplere med anbefalt medisinsk behandling.

Ifølge katolsk tro er det to mulige utganger ved døden: evig liv eller fortapelse. Hvis noen går fortapt, er det fordi de selv velger denne mulighet like inn i døden. Den andre muligheten er at man etter dommen går inn i evig liv i himmelen, for de flestes vedkommende via skjærsilden, som er en rensende tilstand mellom det himmelske og det jordiske. De som befinner seg der, blir hjulpet av de gjenlevendes bønner, ved at messen blir lest for dem.

Hvis den syke ønsker det, kan sykesalvingen forbindes med et skriftemål og mottagelsen av nattverden – begge er blant Den katolske kirkes syv sakramenter. Det er avdødes sjel og dennes frelse, ikke pårørende, som er det sentrale i gravferdsritualene.