Syn på sykdom og død

Sykdom er en del av livet og jøder ser ikke på sykdom som et resultat av synd eller guddommelig straff. Ifølge jødedommen er mennesket født uten skyld, men det er menneskets plikt gjennom gode handlinger (mitzvot) å levere Sjelen ved livets utgang tilbake til Gud like skyldfri som da den kom inn i livet. Kropp, psyke og sjel utgjør mennesket. Disse er nært forbundet og ubalanse i en av disse kan føre til fysisk sykdom. Da bør man søke best mulig medisinsk behandling, men tradisjonen med å be til Gud ved sykdom, anses ikke som noen motsetning. Medisinsk kunnskap og nyvinninger anses som «oppdagelser» av Skaperverkets mysterier som allerede har blitt til gjennom Guds visdom.

En forestilling om en himmel etter døden, betegnes ofte i Jødedommen som Edens Have, men Jødedommen er mer opptatt av et liv her i verden enn et liv etter døden. Døden anses for å være en del av livet, og et langt liv sees på som et gode. Oppfatningen om en udødelig sjel er likefullt ganske utbredt både blant religiøse og ikke-religiøse jøder, uten at det er knyttet noen dogmatikk til denne oppfatningen.