Gravferd

Kremeringen skal i hinduismen foregå så snart som mulig, helst innen 24 timer og maksimum innen tre dager. Rask kremering er viktig blant annet fordi gravferdsritualene er knyttet til et tidsintervall der det blir gjort noen forskjellige ritualer etter at døden er inntruffet. Selve kremeringsprosessen er det viktigste rituelle elementet i gravferden. Det er i forbindelse med kremeringen at sjelen kan frigjøres og at kroppen kan forenes med de fem elementer.

Gravferdsseremoniene foregår følgelig i nærheten av krematoriene, og i Norge er det kapellene ved krematoriene som brukes. For noen vil det i kapellet legges ned den hellige tråd i kisten. Dette er et symbol knyttet til markeringen for noen gutter, hvor man markerer i barnealder at gutten er ”gjenfødt og trofast, opptatt av de hellige plikter”.

Seremonien i kapellet er ledet av presten. Kisten er sentralt plassert og pyntet med et klede med ”He Ram” skrevet på, blomster og kranser. Seremonien skal opprinnelig foregå under selve kremeringsprosessen. Dette er vanskelig å gjennomføre i Norge og seremonien begynner gjerne i kapellet med kisten til stede. Lovprisning og tekstlesning er det sentrale i seremonien.

Tilrettelegging

- Ønsker kremering helst innen 24 timer og maksimum innen tre dager.

- Pårørende ønsker å være tilstede under kremeringen.

- Eldste sønn skal tenne ilden (trykke på startknappen).

- Mange ordner askespredning i elven Ganges, India.

Hinduismen ønsker at venner og familie skal være tilstede under selve kremeringen, da en del ritualer gjennomføres parallelt med denne prosessen. Dette er i dag vanskelig pga. norsk lovgivning. Det rituelle idealet om at eldste sønn skal tenne kremeringsbålet er ivaretatt gjennom en praksis der en av de pårørende gis tillatelse til å følge kisten til ovnen og trykke på startknappen. Forbud mot tilstedeværelse hindrer også gjennomføringen av en del rituelle handlinger. Et eksempel er en rite forbundet med frigjøring av sjelen. Denne består i å slå hull på hodeskallen rett etter kremeringen. Fordi ben/skalle ikke kan leveres ut til pårørende etter kremering i Norge, gjøres dette ritualet i forkant av kremeringen, og det gjøres symbolsk ved at den eldste eller yngste sønnen berører den dødes panne med en bambuspinne. Ulike seremonier forsøkes ivaretatt, selv om det ikke gir hinduismen mulighet til å gjennomføre sine ritualer fullt ut.

At hinduismen er en diasporareligion, vil si spredt fra sitt religiøse senter, er særlig tydelig i ønsket om askespredning i elven Ganges. De aller fleste velger å sende asken til India for spredning i Ganges.

Den rituelle sørgeperioden er på 13 dager for brahminer og tempelpersonale mens for vanlige hinduer er det 31 dager. Tekster som i denne tidsperioden leses for avdøde, handler om reisen sjelen gjennomgår. Som avslutning av den rituelle sørgeperioden blir det holdt et felles måltid. Nå kan den dødes sjel begynne sin nye sjelevandring. Det holdes minneseremonier på dødsdagen og en bestemt tid på året brukes alltid til bønn for de avdøde. Familiene skal ikke arrangere store fester som bryllup i en tidsperiode på 6 måneder til et år, etter at en i familien har dødd.