Gravferd

Hensikten med seremonien Humanistisk gravferd er å skape en verdig markering av livets slutt og å minnes den avdøde. Seremonien skal først og fremst være en ramme rundt et fellesskap i sorg. Human-Etisk Forbund har gitt ut informasjonsheftet ”En orientering om Humanistisk gravferd ”. Heftet gir flere forslag til gjennomføring av en Humanistisk gravferdsseremoni. Enhver som ønsker det, kan be om bistand fra Human-Etisk Forbund til å arrangere en Humanistisk gravferd. Dette innebærer veiledning, programinnhold, regi, minnetale og seremoniledelse. For (avdøde) medlemmer er bistanden gratis, for andre beregnes de pårørende et standardgebyr.

Verdige seremonilokaler

Tilrettelegging

- Vil ofte slippe religiøse symboler på graven og i seremonilokalet.

Gravferdsseremonien skal foregå i et verdig og egnet lokale. Vanligvis brukes gravkapell (sidebygg til kirkene) eller krematoriekapellene. Ulike kulturhus, rådhus eller vel-/forsamlingslokaler kan også benyttes. Ved større gravferder hender det at mindre egnede skolegymsaler og -aulaer må benyttes.

Seremoniinnhold
Innslagene i seremonien kan variere etter de pårørendes ønsker. Forbundets gravferdstaler bistår med faglige råd og med regien. Ofte velges et tradisjonelt program som f.eks. kan bestå av følgende hovedelementer: innledende musikk, minnetale, sang/musikk, minneord, kransepåleggelser/hilsener, diktlesning og avsluttende musikk. På grunnlag av det avtalte program og regi med de pårørende samarbeider gravferdstaleren med begravelsesbyrået om videre gjennomføring av seremonien.

Minnetale
Gravferdstaleren holder som regel minnetalen, som er skrevet ut fra de pårørendes egen fortelling til taleren og kvalitetssikret med de nærmeste før seremonien finner sted. Talen består vanligvis av en innledning med en generell humanistisk betraktning over livet, en hoveddel om avdødes liv og noen avsluttende ord. Korte dikt kan inngå i talen. Forbundet legger vekt på at taleren skal uttrykke døden som en realitet, men også som en bekreftelse på det verdifulle livet. Taleren skal også vise medfølelse og appellere til livslyst videre.

Gravlegging
Nedsenkning av kisten (eller urnen) i en grav tas gjerne som en naturlig fortsettelse av gravferdsseremonien og med hele gravfølget, eller om ønskelig kun med de pårørende til stede. Avsluttende ord og eventuell musikk eller sang er del av det fastlagte seremoniprogrammet.

Kremasjon og askespredning
Dersom kremering skjer etter gravferdsseremonien, foretas gjerne senkning av askeurnen eller eventuelt spredning av asken en tid senere (innen seks måneder). Hvor stor deltagelse det skal være ved urnenedsenkning/ askespredning og om dette skal skje etter et fastlagt eller uformelt program, er opp til de pårørende eller ansvarlige. Forbundet tilbyr bistand dersom pårørende ønsker dette. I henhold til norsk lov må alle gravlegges i kiste eller urne på en offentlig godkjent gravlund dersom ikke asken skal spres i naturen. Mange familier har tradisjoner med festede familiegravplasser, og mange synes det er fint at nær slekt kan ha gravplasser nær hverandre på gravlunden. En humanist ser ikke noen mening i å skulle begraves på et eget livssynsfelt, men er som regel åpen for å kunne gravlegges ved siden alle uavhengig av andres tro/livssyn.

Minnesamvær
I likhet med mange andre følger også humanist-familier tradisjonen med å arrangere et privat minnesamvær med matservering etter gravferdsseremonien.