Gravferd

Etter utsigningen kan annen del av seremonien forrettes. Vanligvis holdes Kristensamfunnets gravferder mellom den femte eller syvende dag etter dødsfallet.

Gravferdsseremoniens andre del holdes i krematorienes kapeller (ved kremasjon) eller i gravkapellene (ved jordbegravelse) der disse er egnet. Andre lokaler kan også brukes.

Tilrettelegging

- Gravferd mellom femte og syvende dag etter dødsfallet.

Kisten må plasseres slik at presten kan bevege seg rundt den. Presten står ved kistens fotende med ryggen mot de pårørende, men snur seg mot dem når minnetalen holdes. På hver side av presten står to ministranter (hjelpere), også de med ryggen til forsamlingen: Slik ser alle i rommet i samme retning, vendt mot «det stedet» den døde nå er.

Seremonien består av en fast tekst (ritualet) som leses, bruk av vievann og røkelse, tale over avdøde og bønn (Fadervår). Det foretas ingen jordpåkastelse. Det er presten, som etter inngående samtaler med familie og venner av avdøde, holder minnetalen. Minnetalen er en vesentlig del av ritualet, der intensjonen er å tegne et levende bilde av avdødes liv og personlighet. Musikk og sang velges av pårørende, og kan innlede og avslutte seremonien. Ved jordbegravelse følger presten, minestrantene og pårørende kisten til graven.

For Kristensamfunnet er det ikke avgjørende om det velges kremasjon eller jordbegravelse, men kremasjon er vanligst. Kristensamfunnet har en egen urnelund på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Det kan holdes en Minnehandling i Kristensamfunnet dersom de pårørende ønsker det. Den er som Kristensamfunnets gudstjeneste (Menneskevielsens handling), men etter nattverden blir en egen bønn for den avdøde lest, der navnet nevnes. Denne blir alltid holdt på en lørdag. Alteret er kledd i sort, mens evangeliet som leses, er Markusevangeliets beretning om oppstandelsen.