Gravferd
Kremering
Av begravelsesritualenes elementer er det kun kremeringen som er av rituell betydning for sjelens frigjøring. Gravferdsseremonien er derfor først og fremst et ritual for de gjenlevende.
Gravferdsseremonien
Seremonien foregår i kapellene ved krematoriene. Kisten er pyntet med blomster og kranser. Seremonien består i resitering av Anand Sahib (dersom hele teksten leses tar det ca. 10 minutter). Seremoniens første del er over når kisten senkes ned i krematorieovnen. Ifølge sikhene tilbyr krematoriene en fra nærmeste familie å bli med for å starte kremeringen. Dette tilbudet er trolig sammenblandet med hinduenes ønsker og lite viktig for sikhene.
Samling i tempelet etter seremonien
Rett etter seremonien i kapellet er det samling i tempelet. Her leses Anand Sahib en gang til, og tekstlesingen avsluttes med en bønn. Selve gravferdsseremonien avsluttes med parsad, det vil si at en type kakedeig deles ut til fem innviede personer som først spiser litt av den, deretter deltar hele forssamlingen i et felles måltid. Parsad symboliserer Guds nåde og Guds velsignelser. Det kan holdes personlig minnetale dersom dette er ønskelig.
| Tilrettelegging |
| - Praktiserer kremering. |
| - Ønsker å spre asken i rennende vann (oftest i Punjab, India). |
| - Hvis urnegrav: anonym minnelund. |
Asken bør spres i rennende vann. I dag er det vanlig praksis å spre asken i en elv i Punjab. Å spre asken i rennende vann er knyttet til ideen om å tilbakeføre kroppens elementer til naturen. Gurdwaraen i Oslo anslår at over 90 % sender asken til India for spredning der.
Dersom urnen gravlegges skjer dette i anonyme minnelunder.